Til ettertanke

2016. Året som skulle bli det beste året i mitt liv, ble plutselig snudd til å også bli det verste. Julaften 2015 fant jeg ut at jeg var gravid, og det var den beste julegaven jeg kunne fått! 

Men året ble overhode ikke slik jeg trodde. Det som aldri skal skje, det som bare «hender noen andre». Det skjedde meg og min familie. En ulykke. Et vondt øyeblikk, hvor alt blir snudd på hodet. Alle spørsmålene og alle tankene som kommer. De fleste får man ikke svar på.

Det er 8 måneder siden nå. Skal alt bare være normalt igjen nå? Nei. Det blir nok ikke «normalt» igjen.  Tiden hjelper, den leger ikke sår, men man lærer å leve med savnet.
«Hvordan har du det?» Et spørsmål som nå er vanskelig å svare på. Jeg stortrives i rollen som mamma, men har et tomrom som ingen andre kan fylle. For den gleden av et nytt familiemedlem er ikke sånn den skulle vært, jeg mangler jo et annet familiemedlem. Min bror, min kjære storebror. Onkel. Onkel Espen. Han hadde spurt flere ganger om ikke vi skulle ha barn snart, så han gledet seg til å endelig bli onkel. Det er så utrolig sårt at han aldri får treffe niesen sin. Han hadde vært en fantastisk onkel, det har jeg ingen tvil om. Han var en kjempe flott pappa, utrolig tålmodig og med god tid til sine to barn.  

For en stund siden hadde min samboer besøk av sin søster. Og jeg følte en stor misunnelse på deres bånd. At de kunne sitte der og prate sammen, tulle og støtte hverandre i livets mange utfordringer. Hvor heldig de er som har det. 

«Sterk som en bjørn og snill som et lam». En beskrivelse en kollega av Espen gav, og jeg tror at han ble oppfattet slik av veldig mange. Han var en som alltid stilte opp, og familie var nok det viktigste i livet hans. Om du leser dette så tenk over om du tar personene i livet ditt for gitt. Alle de som er der for «alltid». Bare vit at på et øyeblikk kan hele livet bli snudd på hodet, og de du er glad i kan forsvinne! Husk å fortell dem rundt dem at du er glad i dem, gi klemmer, vis respekt og vær gode med hverandre! Bruk et øyeblikk og vær et godt medmenneske. 

 Jeg kan kanskje virke «normal» igjen, men selv om jeg smiler så er det med en innvendig smerte.

En dag om dagen. En dag om gangen. En time om gangen. Et minutt om gangen. I blant er det den eneste måten å gå videre på.

Måtte det nye året bringe mye glede! Ønsker alle et godt nyttår!